
Tøtdal e kanskje ei litt undervurdert bygd, å d e kanskje 0,0000000001% av befolkninga i Norge som har hørt om a, men makan t fin plass! På Tøtdal e d fint åre rundt. D e rætt å slætt et paradis. Da æ va lita va d allti nå å jør der. Enten va vi på skitur me familie å vænna, ut å grilla, kjørt båt, fiska, gikk på tur, eller gjor hærværk (A).
Vi va itj så mang ungdomma der, men Mari, Eirin, Martin, Kay, Kanjana å Emil bør nævnes. MAKAN t toillinga! Vi har holit på me utruli rart oppijænnom åran. Seine kveilla ved bålet på Øyrinj, me gitar`n på plass, lange båttura/gåtura, å utallie kvelda me "boksen går".
Æ kainj no bærre sei at d bilde her e fra eit "forlis" som æ å Mari (bæstisa!) hadd i fjord. Vi skul kjør båt ganske langt ferr å besøk mora heinjes på hytta, å på tur heim vart vi plutseli bænsintør gitt.... D va et godt stykke heim, å skul vi ro hadd d sekkert tatt oss ein 5-6 tima. Vi vurdert faktisk å ro heim, men sidn Mari skul på jobb dagen ættipå mått vi tilkaill ferstærkninga! Pappa Allan kom susanes me storbåtn, å ætti ca ei go time, va vi på tur heim ijæn!
Kvar sommer glede æ mæ t å kom heim å bad i Lissfossn, Sundsvatne å på Øyra lammi mine aller bæste vænna=) Tøtdal kainj samenlignes me syden når d e sommer, å d e FAKTA! :D